Ansatte logg inn
Brukernavn:
Passord:




utviklet av rait.no
rait.no

Vondt i øret!   Når barnet ditt har mellomørebetennelse!

Riktig antibiotikabruk - det beste for barnet!

Hva er mellomørebetennelse?
Nest etter forkjølelse er akutt mellomørebetennelse den vanligste infeksjonssykdommen hos barn. Infeksjonen skyldes ofte virus, men kan også komme av bakterier.

De vanligste symptomene er:
* Vondt i øre (skyldes væske i mellomøret som gir økt trykk og dermed press på trommehinna)
* Feber
* Uro
* Forbigående nedsatt hørsel
* Generelt dårlig form
* Væske som renner fra barnets øre hvis det har gått hull på trommehinna

Alle symptomene behøver ikke å være tilstede samtidig.

Er behandling med antibiotika nødvendig?

Mellomørebetennelse er vondt, men hos de aller fleste går sykdommen over av seg selv. Smertene gir seg vanligvis etter 24 timer. Antibiotika hjelper ikke på smertene, og i de aller fleste tilfeller blir barnet ikke fortere friskt. Antibiotika kan i tillegg gi ekstra plager for det syke barnet, for eksempel diare og oppkast. Hos barn over ett år anbefales det derfor å se situasjonen an i 2 - 3 dager.

Dersom smertene ikke avtar i løpet av 2 -3 dager eller det renner væske fra barnets øre utover - lenger enn 24 timer, bør du på nytt ta kontakt med legen.

Etterkontroll: Barnet bør følges opp med kontrolltime hos fastlegen etter 8 uker.

Slik kan du hjelpe barnet ditt

Det viktigste er å lindre barnets ubehag mens kroppen selv tar hånd om infeksjonen.

1. Gi barnet smertestillende (for eksempel paracetamol 2 - 3 ganger daglig). Dersom barnet ditt har feber, virker dette også febernedsettende.
2. Det kan hjelpe å la barnet ligge med hodet høyt eller sitte oppreist. Da minsker trykket i øret, og det gjør mindre vondt. Det kan være lurt å bygge opp hodeenden i sengen med noe hardt ( for ekempel bøker) i tillegg til puter.

Gi nesedråper / spray. Dette letter passasjen fra nesen til svelget slik at trykket i øret minsker.

Antibiotikabruk hos barn

Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandlingen av infeksjoner som skyldes bakterier. Uriktig bruk av antibiotika kan føre til utvikling av resistente bakterier. Det vil si at antibiotikabehandling ikke lenger har effekt på disse bakteriene.

Hva betyr antibiotikaresistens for behandling av alminnelige luftveisinfeksjoner hos barn?

Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem. Utenfor sykehus brukes mye antibiotika til behandling av luftveisinfeksjoner, spesielt hos barn. For å beholde antibiotika som effektive medisiner, er det viktig å begrense feilaktig bruk av antibiotika i behandling av slike infeksjoner.

Er du i tvil om barnet ditt har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler, skal du ta kontakt med lege. Legen vil også bidra med råd om hvordan du best kan lindre barnets plager til infeksjonen går over.

Antibiotika virker ikke på virus

Antibiotika virker ikke på virus. Virus er årsaken til de fleste halsbetennelser, ørebetennelser og bihulebetennelser og alle forkjølelser. Kroppen bekjemper normalt slike virusinfeksjoner på egenhånd. Antibiotika har ingen effekt på virus og fører heller ikke til lindring av barnets plager.

Også mange bakterielle infeksjoner går over av seg selv uten bruk av antibiotika. Ved de fleste infeksjoner anbefales det å se situasjonen an i 2 - 3 dager.

Når antibiotika er nødvendig

Når legen har vurdert at barnet har en infeksjon som må behandles med antibiotika, er det viktig at hele kuren gjennomføres slik legen har bestemt. Dersom barnet ikke fullfører antibiotikakuren, vil bare noen av bakteriene utryddes. De mer motstandsdyktige vil kunne overleve, formere seg og blir flere.

 

Øyekatarr

De fleste småbarnsforeldre har erfaring med akutt øyekatarr (akutt konjunktivitt). Disse kan skyldes bakterier, virus eller allergi.  Les mer om dette i artikkel skrevet av Dr. Morten Pettersen ved barnelegene.no  Klikk her!

Folkehelseinstituttet har endret råd ved øyekatarr for barn i barnehage(MSIS 2/2009). Ved mild til moderat øyekatarr er det ikke smittemessig grunnlag for å holde barnet borte fra barnehagen. Behandlingen er vask med rent vann flere ganger daglig og god håndhygiene. Ved kraftig øyekarr med mye puss anbefales det å holde barnet hjemme fra barnehagen til pussdannelsen er reduser eller til behandling er igangsatt. 26.02.2009

Falsk krupp

Mange småbarnsforeldre har blitt vekket midt på natten av barn med heshet, en uttalt bjeffende hoste og en markert og meget hørbar pust når barnet puster inn. Barnet fremstår med pusteproblemer. Det hele kan virke dramatisk og mange barn har blitt lagt inn på sykehus for dette. Disse symptomene er helt karakteristiske for falsk krupp. Les mer her!

 

Den 5. barnesykdom

Sykdommen har vanligvis et mildt forløp, men kan ledsages av feber og litt hodepine. Det første tegnet er røde kinn, som gir assosiasjon til det vi i gamle dager kalte en ørefik. Noen få dager etter utvikles et erytem med nettverkmønster på armer og av og til på kroppen. Utslettet kan bestå i uker.  For bilder av utslettet og mer info, les her!

 

Vannkopper

Lommelegen.no skriver dette om vannkopper:  Vannkopper er en av de såkalte barnesykdommene. Vannkopper er veldig smittsomt, og er vanligst hos barn. Det skyldes et virus som kalles Varicella Zoster.
Det starter som et utslett, små røde prikker, som regel først på ansiktet og overkroppen. Det utvikler seg i løpet av noen timer væskefylte blemmer eller blærer som klør. Blemmene varer et par dagers tid før det blir skorpe på den.  For mer info om smittemåte og behandling,
les mer her!

 

Generelt om barnesykdommer

Tidligere snakket man om den første, andre og tredje barnesykdom osv. Man kalte skarlagensfeber for nummer en, meslinger nummer to og røde hunder nummer tre. Ut fra denne rekken kommer uttrykket "den femte barnesykdom" for sykdommen som har det latinske navnet erythema infectiosum.  Betegnelsene er ikke særlig nyttige, og den 4. barnesykdommen eksisterer ikke lenger. Og på grunn av vaksiner er jo også meslinger og røde hunder blitt sjeldne.  Etter at meslinger, røde hunder og kusma er blitt sjeldne på grunn av MMR - vaksinen er sykdommene som rammer barnet ikke spesielt alvorlige. Barnet kan likevel være dårlig og ha høy feber. Du må derfor ta de samme forbehold som du gjør ved andre febersykdommer.  Les mer om symptomer, smitte og egenbehandling her! 

Info om flere barnesykdommer finner du her!

 

Skarlagensfeber

Skarlagensfeber er hudutslett i forbindelse med halsbetennelse forårsaket av bestemte bakterier (streptokokker). Sykdommen rammer spesielt barn, men kan ses i alle aldre. Karakteristiske symptomer er hudutslett og "bringebærtunge". Skarlagensfeber behandles med antibiotika. Forløpet er vanligvis godartet.  Les mer her!

 

Brennkopper

Brennkopper er hudinfeksjoner som skyldes bakteriene stafylo- eller streptokokker, og er temmelig vanlige. Fordi det spesielt er barn som får disse infeksjonene, kalles de populært for barnesår. Et annet navn er impetigo.  Barnesår starter på tilsynelatende frisk hud, men som regel er det en liten rift eller en kløende eksem som starter utviklingen av barnesår. Det lille røde, kløende område utvikler seg hurtig til en liten blære med gulfarget puss. Senere oppstår en sårskorpe samtidig med at det kan dannes nye pussfylte blærer i nærheten eller andre steder på kroppen.  Les mer om behandling her!